the mad blog*
*Making A Difference: With a clear intention to share, care, challenge, and reflect, these are my thoughts and scribbles. All captured within the micro-story format: each post a maximum of 100 words. Fictional, but most likely inspired by real events and individuals.
#47
experience
What is this thing so often referred to as ‘experience’? This qualification only tangible in years of often doing the same over and over again. Years of contributing to the current state of affairs. To status quo.
Experience, the act of climbing the ladder without upsetting the ones allowing you on to the next step. Following in the same, outworn footsteps as those before you.
Experience, or the lack thereof, the accepted excuse to exclude cognitive diversity, to exclude everything and everyone who may upset the ruling class.
Experience, too often nothing but longitudinal mediocracy.
Erfaring
Hva er denne tingen så ofte referert til som "erfaring"? Denne kvalifikasjonen bare målbar i antall år med ofte å gjøre det samme om og om igjen. Årevis med bidrag til dagens tilstand. Til status quo.
Erfaring, å klatre opp stigen uten å motsi eller utfordre dem som lar deg gå videre til neste trinn. Å følge i de samme, utslitte fotsporene som de før deg.
Erfaring, eller mangel på sådan, den aksepterte unnskyldningen for å utelukke kognitivt mangfold, for å ekskludere alt og alle som kan opprøre den herskende klassen.
Erfaring, altfor ofte ikke annet enn middelmådighet over en lang periode.
#46
A MAD COLLAB WITH HILDE SVÆREN-HJULSTAD
My Italian sorella
For weeks, I'd been the patient, listening, supportive friend, and now, my Italian housemate was staring at me.
"Valeria – shut the €**# up!" I had yelled to her face. Feeling of shame, fear, and uncertainty.
To my surprise, her smile grew big. "Hilde, I like it when you speak with passion!” Finally, Valeria’s polite and careful Norwegian friend had stepped out of her shell. This was the beginning of a true friendship, and a curiosity for diversity, the kaleidoscope of communication, and the importance of bringing yourself unapologetically into the world – with passion!
Min italienske søster
I flere uker hadde jeg vært den tålmodige, lyttende og støttende vennen, og nå stirret min italienske romkamerat på meg.
"Valeria – shut the €**# up!" hadde jeg brølt til henne. En følelse av skam, frykt og usikkerhet.
Til min overraskelse vokste smilet hennes stort. "Hilde, I like it when you speak with passion!” Endelig hadde Valerias høflige og forsiktige norske venninne trådt ut av skallet sitt. Dette var begynnelsen på et ekte vennskap, og en nysgjerrighet for mangfold, kaleidoskopet av kommunikasjon og viktigheten av å bringe hele seg inn i verden uten unnskyldning – med lidenskap!
#45
A MAD collab with Malin Folgerø Stensland
Lost and (hopefully) found
When you got promoted you forgot something. Or did you lose it?
You forgot to greet colleagues with a lower job title than your own. You forgot to let others participate when having lunch. You forgot that feedback is not the same as being criticized. In a blur of corporate bullshit you forgot that it is the people who do the job.
Forgotten or lost. I hope you find it.
Mistet og (forhåpentligvis) funnet
Da du ble leder glemte du noe. Eller mistet du det?
Du glemte å hilse på de med lavere tittel enn din egen. Du glemte å la andre få slippe til i lunsjpraten. Du glemte at tilbakemeldinger ikke er en kritikk av deg som person. I en tåke av corporate bullshit glemte du at det er folka som gjør jobben.
Glemt eller mistet. Jeg håper du finner det igjen.