#50

Midlife crisis?

Can’t sleep. Head hurts. Run and swim. Swim and run. Awaiting euphoria. Emerging potbelly proving stubborn. Happy and unhappy on my own. Keeping company with a dog that isn’t mine. Waiting to see a son abandoned. Keeping myself busy with Murakami, Spotify, Netflix, Tinder, LinkedIn, and Nordnet. Finding purpose in vinyl, art, coffee, fountain pens, and planks of beer.

What does your ‘crisis’ look like?

Midtlivskrise?

Får ikke sove. Hodet verker. Løper og svømmer. Svømmer og løper. Venter på eufori. Sta mage. Lykkelig og ulykkelig alene Har selskap av en hund som ikke er min. Venter på å se en forlatt sønn. Holder meg opptatt med Murakami, Spotify, Netflix, Tinder, LinkedIn og Nordnet. Finner mening i vinyl, kunst, kaffe, fyllepenner og ølplanker.

Hvordan ser ‘krisen’ din ut?

#49

No halfway

In Norway we don’t do anything halfway. We fully embrace the natural resources lottery win, the comfortable status quo, and the saying “It’s typical Norwegian to be good” - often understood as ‘best’.

We buy the best equipment money can buy, and an average Norwegian dog-walker is better equipped than a sherpa venturing up Mount Everest.

Couples previously wearing identical tracksuits when barbequing at the local camp-site, are now wearing the same top-model, carbon-plated running shoes for that next ultrarun only flights away.

It’s great when the purpose of life can be measured in things rather than making a difference.

Ikke noe halvveis

I Norge gjør vi ingenting halvveis. Vi omfavner fullt ut råvarelotterigevinsten, det komfortable status quo og ordtaket «Det er typisk norsk å være flink» – ofte forstått som «best».

Vi kjøper det beste penger kan kjøpe, og en gjennomsnittlig norsk hundelufter er bedre utstyrt enn en sherpa som begir seg opp Mount Everest.

Par som tidligere brukte identiske treningsdrakter når de grillet pølser på den lokale campingplassen, bruker nå samme toppmodell løpesko med karbonsåle til det neste ultraløpet, bare noen flyurer unna.

Det er herlig når livets formål kan måles i ting snarere enn å gjøre en forskjell.

#48

Going for a naked run

Like everyone else in Norway, I am running at the moment. Thank you Ingebritsens… So, here the other day I went for a naked run for the first time.

So liberating. Yes, people were rudely staring, and fellow runners lost their rhythm. One even ran into a light pole…

Yes! I ran! Naked! Meaning, I ran without my mobile phone and pulse watch. Ran completely unconnected. Without a concern in the world. No ‘Local hero’ pressure, Personal Bests, pace zones, heart rate, cadence, elevation, or Strava likes.

What’s not on Strava didn’t happen my ass! I was free:-)

En naken løpetur

Som alle andre i Norge løper jeg for tiden. Takk Ingebritsens... Og her forleden gikk jeg for en naken løpetur for første gang.

Så befriende. Ja, folk stirret frekt, og medløpere mistet rytmen. En løp til og med inn i en lyktestolpe...

Ja! Jeg løp! Naken! Det betyr at jeg løp uten mobiltelefon og pulsklokke. Løp helt uten forbindelse. Uten en eneste bekymring. Intet ‘Lokal helt’ press, Personal Bests, temposoner, hjertefrekvens, tråkkfrekvens, høydemeter eller Strava likes.

Det som ikke er på Strava skjedde ikke my ass! Jeg var fri :-)