#29

Ascent vs descent

Old knees begging to keep on moving. Climbing hills. Higher and higher. Peak after peak. What a spectacular view. Pats on the shoulder. Admiring looks. Words of praise. Respect, even fear.

This intoxicating climb becomes more important than anything else. The rush. The self-fulfillment and -realisation. The glory, and rewards. The attention of others. The power of your voice and opinions.

Once at the very top, the journey eventually goes back down. The same old knees are crying in indignation. This is much harder, so much more painful than the journey up. No attention. No rewards. Only descent into oblivion.

stigning vs nedstigning

Gamle knær som ber om å fortsette å bevege seg. Klatre bakkene. Høyere og høyere. Topp etter topp. For en fantastisk utsikt. Klapp på skulderen. Beundrende blikk. Rosende ord. Respekt, til og med frykt.

Denne berusende stigningen blir viktigere enn noe annet. Rushen. Selvoppfyllelsen og -realiseringen. Æren og belønningene. Andres oppmerksomhet. Kraften av stemmen og meningene dine.

Vel oppe på toppen går ferden til slutt ned igjen. De samme gamle knærne skriker i indignasjon. Dette er mye vanskeligere, så mye mer smertefullt enn turen opp. Ingen oppmerksomhet. Ingen belønninger. Bare nedstigning til glemselen.

#28

The mediocre and the suck-up squad

Little is more annoying than poor and mediocre leaders talking themselves up, and others down. ‘Leaders’ incapable of delivering, telling others what to do. ‘Leaders’ presenting themselves as experts, when all they are experts in is looking after their self-interests.

Little is more nauseating than the suck-up squad. The ass-kissing pretenders fooling only themselves and their likeminded into believing they deserve their position, responsibility, power, and salary.

What a waste, this situation where poor and mediocre leaders and the suck-up squad - mutually dependent - are supporting each other's existence and success. Like leeches on organisations and society knowing they are fakes.

Den middelmådige og smiskerne

Lite er mer irriterende enn dårlige og middelmådige ledere som snakker seg selv opp, og andre ned. ‘Ledere’ som selv ikke er i stand til å levere som forteller andre hva de skal gjøre. ‘Ledere’ som presenterer seg selv som eksperter, når alt de er eksperter på er å ivareta deres egeninteresser.

Lite er mer kvalmende enn smiskerne. Pretensiøse rævkyssere som bare lurer seg selv og sine likesinnede til å tro at de fortjener sin stilling, ansvar, makt og lønn.

For en sløsing, denne situasjonen der dårlige og middelmådige ledere og smiskerne – gjensidig avhengige – støtter hverandres eksistens og suksess. Som igler på organisasjoner og samfunn som selv vet hvor falske de er.

#27

Experience

‘Experience’ - all too often measured in years of mediocrity - will stay the preferred requirement for leadership appointments for as long as the very people making the appointments are mediocre themselves.

People made by a system, maintain the system. Mediocracy fosters mediocracy.

erfaring

‘Erfaring’ - altfor ofte målt i år med middelmådighet – vil forbli det foretrukne kravet for lederutnevnelser så lenge personene som foretar utnevnelsene selv er middelmådige.

Mennesker skapt av et system, vedlikeholder systemet. Middelmådighet fostrer middelmådighet.