#8

solution-focused

I’m solution-focused. Has served me and my career well. In fact, I’m so solution-focused that I rarely care what the problem is. What I care about is my solution. What I care about is myself. My agenda.

Question my solution once, and I’ll have you registered as a change resistor. Question me five times, and I’ll come down on you like a ton of bricks. You simply won’t know what hit you.

løsningsorientert

Jeg er løsningsorientert. Har tjent meg og min karriere vel. Faktisk er jeg så løsningsorientert at jeg sjelden bryr meg om hva problemet er. Det jeg bryr meg om er løsningen min. Det jeg bryr meg om er meg selv. Min agenda.

Still spørsmål ved løsningen min en gang, så får jeg deg registrert som endringsmotstander. Spør meg fem ganger, så kommer jeg til å slå så hardt ned på deg at du rett og slett ikke vil forstå hva som traff deg.

#7

the integrity void

Shouting at the top of his voice about all the injustice subjected to him and his, and the world. How wrong everyone is for not listening to him. All this injustice, goddammit!

At the very same time, deaf to everyone around who is not like him. Not his. Not members of his little gang. Subjecting others under his care to exclusion, discrimination, and ridicule. Those buffoons.

Perhaps it’s all unconscious behaviour. It’s just in his nature. But hush, hush. Try to keep your inflated ego in check, will you? You have no integrity.

integritetens tomrom

Roper fra høyeste topp om all urettferdigheten han, hans, og verden utsettes for. Hvor feil alle har som ikke hører på ham. All denne urettferdigheten, for helvete!

På samme tid, døv for alle rundt som ikke er som ham. Ikke er hans. Ikke er medlemmer av hans lille gjeng. Utsetter andre under hans omsorg for ekskludering, diskriminering og latterliggjøring. Dustene.

Kanskje det hele er ubevisst oppførsel. Det ligger bare i hans natur. Men hysj, hysj. Prøv å hold ditt oppblåste ego i sjakk, vil du? Du har ingen integritet.

#6

how stupid can we be?

We were taken by surprise. Again. Didn’t see it coming.

Couldn’t or wouldn’t. We rarely look up. Rarely talk to others. When we do, we don’t have time to listen.

We are slow. Waiting until everyone else has tried first. Only then, we pounce on ‘new’ initiatives. ‘New’ management fads. As if virgin land where no one has ever set foot before.

Without even trying to learn from those who actually did go before us. Without even noticing those very pioneers have already scrapped the initiative.

Because we are slow, so incredibly slow, blind, and deaf.

hvor dumme kan vi være?

Vi ble overrasket. Igjen. Så det ikke komme.

Kunne ikke eller ville ikke. Vi ser sjelden opp. Snakker sjelden med andre. Når vi snakker med andre har vi ikke tid til å lytte.

Vi er trege. Venter til alle andre har prøvd først. Så kaster vi oss over ‘nye’ initiativer. ‘Nye’ ledelse fenomen. Som jomfruelig land hvor ingen har satt sin fot før.

Uten engang å forsøke og lære av de som faktisk prøvde før oss. Uten engang å legge merke til at pionerene allerede har skrinlagt initiativet.

Fordi vi er trege, så utrolig trege, blinde og døve.