#5

wilfully blind

“There is no in-group,” he stated. “Oh, you just can’t see it,” she replied. “Because we are in it”.

“How else do you explain your premature promotions and salary increases? The resources? That office? The senior roles allocated? You being one of the least qualified and experienced in the room.

It’s hardly due to your merits, because you don’t have any. All your achievements are thanks to your sponsors.

All you have got, at the expense of others, has been gifted by friends, the gatekeepers. At least be honest with yourself. ”

forsettlig blind

"Det er ingen inngruppe," sa han. "Å, du kan bare ikke se den," svarte hun. "Fordi vi er medlemmer".

“Hvordan forklarer du ellers dine alt for tidlige forfremmelser og lønnsøkninger? Disse ressursene? Det kontoret? Rollene tildelt? Du er jo en av de minst kvalifiserte og erfarne i rommet.

Det er neppe på grunn av dine oppnåelser, for du har ingen. Alle dine prestasjoner er takket være sponsorene dine.

Alt du har fått, på bekostning av andre, har blitt gitt av dine venner, portvaktene. Vær i det minste ærlig med deg selv. ”

#4

corrosive

He is always there. Always fucking there. She is supposed to be with me, but every opportunity she’s got, she spends with him. It’s like I don’t exist. Like I’m not there.

Am I boring? Unimportant? Invisible? What does he have that I don’t?

Jumping at his every whim. Smiling at him. Laughing. Blushing. Touching. Constantly touching.

I truly dislike him, and what he is doing to us. I despise him. Just as much as the previous model.

Etsende

Han er alltid der. Alltid jævla der. Hun er sammen med meg, men hver mulighet hun har, bruker hun med ham. Det er som om jeg ikke eksisterer. Som om jeg ikke er der.

Er jeg kjedelig? Uviktig? Usynlig? Hva har han som ikke jeg har?

Blir med på alle hans påfunn. Smiler til ham. Ler. Rødmer. Tar på ham. Tar på ham hele tiden.

Jeg misliker ham virkelig, og det han gjør med oss. Jeg forakter ham. Like mye som jeg foraktet den forrige modellen.

#3

swoosh

Often accused of being naïve, I typically used to go into defence mode: NO, I AM NOT NAÏVE!

But yes, it’s true. I am naïve. Sorry, but I do believe in the best in people. I do believe we can all make a difference.

In cynicism and realism, I see nothing but a lack of courage and ambition. See nothing but an excuse and embracement of status quo. A projection of responsibility of all that is mediocre, wrong and evil onto anyone and anything but ourselves.

Hence, a personal, guiding principle: believe in something, and just do it.

swoosh

Ofte beskyldt for å være naiv, pleide jeg typisk å gå rett i forsvarsmodus: NEI, JEG ER DA IKKE NAÏV!

Men ja, det er sant. Jeg er naiv. Beklager, men jeg tror på det beste i mennesker. Jeg tror vi alle kan gjøre en forskjell.

I kynisme og realisme ser jeg ikke annet enn mangel på mot og ambisjon. Ser ikke annet enn unnskyldninger og omfavnelse av status quo. Vi legger ansvaret for det som er middelmådig, galt og ondt på alt og alle, bare ikke oss selv.

Jeg har derfor et personlig, veiledende prinsipp: tro på noe, og bare gjøre det.