the mad blog*

*Making A Difference: With a clear intention to share, care, challenge, and reflect, these are my thoughts and scribbles. All captured within the micro-story format: each post a maximum of 100 words. Fictional, but most likely inspired by real events and individuals.

Rune Todnem By Rune Todnem By

#6

how stupid can we be?

We were taken by surprise. Again. Didn’t see it coming.

Couldn’t or wouldn’t. We rarely look up. Rarely talk to others. When we do, we don’t have time to listen.

We are slow. Waiting until everyone else has tried first. Only then, we pounce on ‘new’ initiatives. ‘New’ management fads. As if virgin land where no one has ever set foot before.

Without even trying to learn from those who actually did go before us. Without even noticing those very pioneers have already scrapped the initiative.

Because we are slow, so incredibly slow, blind, and deaf.

hvor dumme kan vi være?

Vi ble overrasket. Igjen. Så det ikke komme.

Kunne ikke eller ville ikke. Vi ser sjelden opp. Snakker sjelden med andre. Når vi snakker med andre har vi ikke tid til å lytte.

Vi er trege. Venter til alle andre har prøvd først. Så kaster vi oss over ‘nye’ initiativer. ‘Nye’ ledelse fenomen. Som jomfruelig land hvor ingen har satt sin fot før.

Uten engang å forsøke og lære av de som faktisk prøvde før oss. Uten engang å legge merke til at pionerene allerede har skrinlagt initiativet.

Fordi vi er trege, så utrolig trege, blinde og døve.

Read More
Rune Todnem By Rune Todnem By

#5

wilfully blind

“There is no in-group,” he stated. “Oh, you just can’t see it,” she replied. “Because we are in it”.

“How else do you explain your premature promotions and salary increases? The resources? That office? The senior roles allocated? You being one of the least qualified and experienced in the room.

It’s hardly due to your merits, because you don’t have any. All your achievements are thanks to your sponsors.

All you have got, at the expense of others, has been gifted by friends, the gatekeepers. At least be honest with yourself. ”

forsettlig blind

"Det er ingen inngruppe," sa han. "Å, du kan bare ikke se den," svarte hun. "Fordi vi er medlemmer".

“Hvordan forklarer du ellers dine alt for tidlige forfremmelser og lønnsøkninger? Disse ressursene? Det kontoret? Rollene tildelt? Du er jo en av de minst kvalifiserte og erfarne i rommet.

Det er neppe på grunn av dine oppnåelser, for du har ingen. Alle dine prestasjoner er takket være sponsorene dine.

Alt du har fått, på bekostning av andre, har blitt gitt av dine venner, portvaktene. Vær i det minste ærlig med deg selv. ”

Read More
Rune Todnem By Rune Todnem By

#4

corrosive

He is always there. Always fucking there. She is supposed to be with me, but every opportunity she’s got, she spends with him. It’s like I don’t exist. Like I’m not there.

Am I boring? Unimportant? Invisible? What does he have that I don’t?

Jumping at his every whim. Smiling at him. Laughing. Blushing. Touching. Constantly touching.

I truly dislike him, and what he is doing to us. I despise him. Just as much as the previous model.

Etsende

Han er alltid der. Alltid jævla der. Hun er sammen med meg, men hver mulighet hun har, bruker hun med ham. Det er som om jeg ikke eksisterer. Som om jeg ikke er der.

Er jeg kjedelig? Uviktig? Usynlig? Hva har han som ikke jeg har?

Blir med på alle hans påfunn. Smiler til ham. Ler. Rødmer. Tar på ham. Tar på ham hele tiden.

Jeg misliker ham virkelig, og det han gjør med oss. Jeg forakter ham. Like mye som jeg foraktet den forrige modellen.

Read More